Solstad-SEVER - en medlemsorganisasjon i SEVER-samfunnet

 

etabl. 1996

 

MÅL./.ЦЕЛЬ

 

MIDLER./.СРЕДСТВА

 

LENKER./.ССЫЛКИ

 

 
 

 

TIDSÅND-ARKIV

BEVART NOEN SELEKTIVE GJENGIVELSER FRA INTERNE OG EKSTERNE OMGIVELSER

 

__________________________________________________

 

OPPDATERT 27.11.12

SEVER og de Store Linjene - eller de praktiske små påtrykkene

Som tidligere omtalt på førstesida har fellesorganisasjonen i 2012 valgt å dreie fokus bort fra de grenseregionale utfordringene, til oppsummering av noen store linjer de siste årene, og kanskje det siste hundreåret. Mye tyder på at SEVER-styret vil innstille overfor årsmøtet 12.12.12 at SEVER markerer 2013 som "Demokrati-året" eller lignende. Man synes å ha nok grunnlag allerede til å erklære dette påbegynte århundret som tilstrammingas århundre. Motsatsen 1900-tallet i oppmykningas tegn kan underbygges ved at autoritære og totalitære anti-kapitalistiske systemer etterhvert gikk under.

 

Solstad-SEVER ser bare delvis logikken. Ser man isolert på Europa, så er det jo riktig at varianter av autoritære regimer falt som følge av kapitulasjon rundt 1945, og på begynnelsen av 1990-tallet også dels totalitære regimer, dvs også uten eiendomsrett og uten tilgang til alternativ kunnskap. Men de samme to  variantene av planøkonomi ble jo også innført samme århundre, hhv gjennom kupp og valg.

 

Den viktigste grunnen til at Solstad-SEVER er skeptisk til at SEVER gjør 2013 til 'demokrati-året' er likevel ikke det snevre fokuset som nevnt over, men at selve hovedmisjonen til SEVER er å bidra til nedbygging av grensehindre og skape økt forståelse over grensene. Det får være 'partsinnlegget' nu før årsmøtet, så får man heller innrette seg solidarisk når et vedtak er fattet.

 

 

OPPDATERT 12.11.12

SEVER-styret er blitt mer opptatt av demokrati (-og mindre kulturrelativistisk?)

 

Etter at SEVER justerte vedtektene våren 2012, har styret valgt å trekke frem deler av sitt mandat, ett av grunnlagene innretninga bygger på. Det gjelder den felleseuropeiske kulturarven, og opplysningstida fra sein middelalder, knyttet til individet sin integritet ifht samfunn og stat. Populært sagt gjelder det ting som før ble kalt fritenkeri, seinere i Europa "menneskeretter", og i mange Vest-Europeiske land deretter regnet som grunnlaget for frie og pluralistiske samfunn. Riktignok registreres dette i mange land i sør og øst fortsatt som fritenkeri og dels ekstremisme. Noen av disse landene har ikke maktet oppgjør med fortida, andre enda ikke forlatt ordre-tenkinga. SEVER-styret har endog planer om å foreslå 2013 som "Demokrati-året", dvs vie enda mer oppmerksomhet til frihet og innflytelse i samfunnet.

 

Solstad-SEVER som medlem av SEVER-samfunnet er ikke imot frihet, men er litt bekymret for de seinere års utglidning fra kjerneoppgaven i vedtektene, nemlig å bidra til kulturforståelse over grensene i nord, med økt utveksling som mål. Denne forskjellen i vektlegging var sterkest oppe for etpar år siden, da Solstad-SEVER "tapte". Det kan hende SEVER på lengre sikt står seg bedre på å vende tilbake til disse grenseregionale kjerneoppgavene. Det er ikke for å være feig og redd for å utfordre Øvrigheta i dette nye århundret som SEVER kaller "tilstrammingas århundre" ikke bare i Russland men i hele "den Gamle Verden". Men heller realistisk, jf "kjempe mot vindmøllene.." Denne litt overivrige demokrati-plakaten kan også narre SEVER i samme felle som enkelte vestlige "misjonerende" stater, som har mest, vet best, og skal lære de andre utfra "universelle" men fordekt dels etnosentriske regler.

 

OPPDATERT 29.03.12

Fra SEVER meldes om nye vedtekter av 21 mars 2012

 

SEVER har justert vedtektene, angivelig utfra at Russland sin 20 års prøveperiode som suveren stat utløp 25 desember 2011, uten verken å ha innført moderne demokrati eller tatt oppgjør med sin grusomme historie fra da landet var underlagt "Unionen av Sosialistiske Rådsrepublikker" i 70 år og regimet satte verdensrekord i likvidering av egen befolkning. Videre har man lagt vekt på ytterligere tilstramninger de siste årene. De faktiske justeringene er små, da SEVER fortsetter som før påtrykket for å nedbygge grensehindre og sensur på begge sider.

 

Dette fritt tolket utfra ei kilde i SEVER-styret.

 

 

OPPDATERT 05.03.11

Perspektiver for praktiske grenselettelser sett fra 2011

SEVER konstaterer at også vestlige media nu har formidlet russlandske initiativer til opphevelse av visumtvangen mellom Russland og resten av Europa, som i mange år har vært uttrykt russlandsk politikk overfor nabolandene. At også den føderale sikkerhetstjenesten ser det som et relevant utviklingstiltak, evt som ensidig tiltak fra Russland, er nu konstatert i EU. Utfra innflytelsen som den fjerde statsmakt har på praktiske initiativer signaliserer åpenheta om de russlandske interessene et første tegn til oppmykning av europeiske posisjoner i forholdet til Russland på dette området. Dette kan bety at det om ikke mange år kan bli unødvendig for europeere å ha visum for innreise til Føderasjonen Russland. På lengre sikt kan dette igjen medføre tilsvarende oppmykning også fra EU-sida for russlendere, dvs statsborgere av Russland, noe som også berører investeringsklimaet. Dette betyr den normalisering som SEVER imøteser for de grensenære provinsene i nord, og som er et viktig utviklingsgrunnlag for disse. Også stater av norsk type kan da  bli tvunget til å åpne grensene for personell og kapital. SEVER anser ikke dette for å true sentralmaktas kontroll over grenseprovinsene mer enn øvrige trekk ved moderne mobilitet i verden. Regionene sjøl har objektivt større interesse i utvikling enn kontroll fra sentralmyndighetene.

 

 

2010 med makro-tilbakeblikk

SEVER konstaterer at året 2010 representerte et tidsskille mht vår oppmerksomhet mot begrensende faktorer for grenseregional utvikling, ikke minst utfra diverse meldinger og rapportering fra eksterne kilder. SEVER er grenselokal og grenseregional, og skal primært bevirke til utvikling på nordnorsk side, i hovedsak gjennom effekt av grensenærhet. Dette krever i korthet overføring av kompetanse og kunnskap fra Russland, noe som igjen krever lettelser i grensehindre i flere betydninger. SEVER ble forøvrig også dannet straks etter unionsoppløsninga 25 desember 1991 i optimisme til reetablering av Russland som suveren stat etter i 70 år å ha vært underlagt en union fundert på ideologi fra vest. Fremmedstyret som varte tre generasjoner er ei mental begrensning for denne reetableringa. SEVER beregnet da behov for en 20-årsperiode før oppsummering. Den republikanske statsformen som defacto ble konstatert fra 1992 -men med det opprinnelige Russland sine monarkistiske statssymboler- har tross 19 år sammenhengende rekke ikkesosialistiske regjeringer ikke gjennomført noen "nürnbergprosess" mot medløperne fra unionstida. Den har ikke evnet å reetablere russisk stolthet for en russlandsk føderasjon, eller implementere de beste delene av vesterlandske frihetlige idealer, eksempelvis gjennom symbolbegreper som pluralisme med maktfordelingsprinsipper. Kravene over skulle vise vanskelighetsgraden, og 20 år kan virke kort tid på "oppgaven". At denne internt satte fristen nærmer seg et likevel et forhåndsvarsel for SEVER om en justert innfallsvinkel til disse republikanske myndighetene. Det egennyttige nordnorske behovet for i større grad å inngå i den russiske kulturkrets overskygger likevel disse vurderingene av gjeldende tidsånd og deres statsforvaltere.

________________________________________

 

OPPDATERT 22.11.10

SEVER-partnerskapet: Det nye styret avsetter styreleder?

 

Det nyvalgte styret for SEVER ble som kjent valgt på et program i motstrid til det som det tidligere styret har bygget på de siste knapt 3 årene. Kritikken mot tidligere profil har vært at denne i for stor grad har bygget på kompetanseoverføring fra gjeldende myndigheter i Russland, og for ensidig kunnskapsinnsamling som var egnet til å diskvalifisere sentralmyndighetene i Oslo i ivaretakelsen av nordnorske utviklingsinteresser.

 

Solstad-SEVER som medlemsorganisasjon i SEVER-partnerskapet kan ifølge retningslinjene ikke formidle interne drøftinger. Likevel; mye tyder nu på at det kompromisset som gjorde at styreleder kunne fortsette som eneste fra styret og øvrig ledelse som ble avsatt 10 november, ikke overholdes. Det betyr igjen ifølge reglementet at det må innkalles til ekstraordinært årsmøte snarest etter at styreleder eventuelt er erstattet av nestleder, og innen en måned. Noe overraskende har det nye styret forleden likevel gjentatt og presisert utad behovet for samordning og enighet, samtidig som det påpekes at det nye programmet ikke er i strid med grunnvedtektene. Uten å kunne presisere er det dermed gitt to ulike signaler.

 

Eneste grunnlag for at styreleder nu kan fortsette måtte være om denne enten tilslutter seg det nye programmet på en truverdig måte, eller på annet grunnlag forplikter seg til å være et lydig redskap for dette. Det siste alternativet kan gjelde om planen til det nye styret om å innskjerpe den profilmessige instruksen godkjennes av medlemmene. Men sett fra sidelinja synes det nu ikke lenger som særlig stor sjanse for at noen av partene vil videreføre samarbeidet. Solstad-SEVER mener likevel at SEVER-organisasjonen er for liten til at det er hensiktsmessig med så profilert motstridende programmer som kom til syne på årsmøtet. Også av andre naturlige grunner er motsetningene lite hensiktsmessig.

 

______________________________________________

OPPDATERT 17.11.10

 

SEVER-partnerskapet: Nytt styre med radikal kursendring.

På årsmøtet 2010 i Vadsø 10 november fikk ikke styret som har sittet siden 27 februar 2008 fornyet tillit. Styreleder innrømmet da også på møtet at "Vi har ikke lyktes". Både resultatet av en makroanalyse som SEVER har har stilt på bestilling fra styret, og den interne misnøyen med profil og oppfølging, medførte at det på forhånd var fremmet motforslag mot såvel handlingsprogram som styresammensetning. For første gang i SEVER-historien siden oppstarten i daværende form i 1992 ble et samlet styre direkte avsatt. Det eneste kompromisset som vant frem var at formell styreleder fungerer i vervet i en tilnærmet interrimfunksjon i en overgangsfase, anslagsvis til mars 2011. Dette tiltross for at styreleder tok på seg ansvaret på vegne av det avsatte styret, og signaliserte at han ikke kan stille seg bak det nye programmet som ble vedtatt. Varianten med en styreleder som ikke stiller seg bak et styreprogram synes vel innovativ i organisatorisk forstand, om man ikke skarpt skiller mellom ekstern profil og interne drøftinger. Et årsmøte i SEVER må da utfra de rammene som opereres under, betegnes som interne forhold. Det ble også meldt fra det nye styret at man tar sikte på å fremme forslag til justert mandat for styreleder, med enda sterkere krav til å fremme styreprogrammet og ikke noe annet. Dette synes unødvendig da forpliktelsene allerede skulle være klare nok i vedtektene.

 

Såvidt det forståes er ett av de viktige skillene på strategi at det nyvalgte styret ikke vil forholde seg til de utøvende myndighetene i Russland som premissleverandør for den utviklinga av nabolandskompetanse som SEVER har vedtektsfestet. Populært sagt synes det nye programmet å bygge på elementer i nevnte rapport om makroforhold, som i større grad trekker i tvil defacto-myndighetene i Russland sin patriotisme. Forestillinga om det russiske nord synes ifølge disse analysene dermed å måtte komponeres mer enn før av ikke-statlige kilder. Det nye programmet bygger også på den utålmodighet mht organisering og egenforståelse som snart 20 år uten formelt diktatur som defacto-myndighetne fortsatt ikke har forløst. Litt på spissen kan det synes som det nye programmet har trukket noe lettvinte slutninger av analysen, og sagt 'nok er nok' mht å vente på en egen "nürnberprosess" i Russland etter unionsoppløsninga 25 desember 1991. Det hittidige fokuset på utfordringene med sentralmyndighetene i Oslo sin agenda for bruken av nordområdene i motstrid til nordnorske utviklingsinteresser, blir følgelig mindre.

 

Denne selektive utledninga fra årsmøtet er ikke klarert med SEVER-styret.

_______________________

 

TIDSÅNDEN